Om kunstverket
Frøyshov vil at veven skal danne en vegg utenpå selve veggen. Den lave og intime vestibylen på Musikkonservatoriet i Tromsø preges av et vevd teppe på over 40 kvadratmeter som fyller hele veggen inn mot Aulaen. Teppet er satt sammen av syv vevde fag, der stoff, former og farger delvis overlapper hverandre og sammen danner et ekspressivt bilde. Den nedre delen har frie stykker i ulike lengder og i ulik farger, som gir assosiasjoner til både tangenter, rysjer og festlige fanfarer. De midtre delene har store fargeflater i sort, blått, fiolett, rosa og gult, som er brettet ut som abstrakte parallello¬grammer, eller som seil, mot de varmrøde bunnfargene. De øvre feltene i billedveven knyttes sammen av horisontale fargefelt i blått, rosa, oransje og sort, som likner de enkle V-fuglene eller fjelltoppene vi tegnet som barn. Overlappingen, at både vevde fag og fargeflater er lagt oppå hverandre, er den enkleste form for romdannelse, og et helt sentralt virkemiddel i dette bildet. Spenningen mellom flate og rom, og mellom abstraksjon og figurasjon, har vært den monumentale veggutsmykkingens utfordring i nyere tid. I dette bildet kan vi se sterke og samstemte fargeflater gjentatt rytmisk i en abstrakt komposisjon - og samtidig et landskap med blåner og midnattssol, fugler og fjell.
Enkelte har erfart og teoretisert en sterk sammenheng mellom bildets farger og musikkens klanger. Billedkunstneren bygger opp med farger og former, linjer og flater i figurative framstillinger eller abstrakte bilder, på samme vis som komponisten orkestrerer toner og klanger med ulike instrumenter i tonale eller atonale musikkstykker. Men mens musikken utspiller seg i tid, i sekvenser, trenger bildet rom og kropp for sitt uttrykk. I denne billedveven spiller den norske tekstilkunstneren Åse Frøyshov (f. 1943) på sammenhengen mellom bilde og musikk, også ved å gi det tittelen Fanfare. Det er ett av to monumentalverk som ble utlyst som konkurranse og laget spesielt for Musikkonservatoriets nye bygning sør på Tromsøya i 1986. Frøyshov har laget flere slike monumentale og non-figurative billedvever, der komposisjonen av store fargeflater og ulike garnkvaliteter gir sterke og sanselige inntrykk.
Elin Haugdal, Professor i kunsthistorie, UiT Norges arktiske universitet Publisert i "50 kunstverk", 2018
KORO linken: https://koro.no/prosjekter/uit-norges-arktiske-universitet-campus-tromso-musikkonservatoriet-1986/