Om kunstverket

Bildet viser den unge Jesus i profil mens han diskuterer med de skriftlærde i tempelet. Han snakker med stor patos og selvsikre gester, slik barn ofte gjør. Man aner en viss overbærenhet fra den ene voksne han snakker til. De tre personene lenger bak i rommet har andre gjøremål, og ser ikke ut til å få med seg ordvekslingen. Det er noe dagligdags ved det hele som inviterer oss betraktere til å ta del, gjerne ved siden av ryggen til den voksne mannen i bildets forgrunn.

Kunstverket er et av de eldste bildene i UiT sin samling, og det eneste av Rembrandt (1606-1669). Det er så lite at det får plass i ei håndflate. Likevel kan man kjenne igjen trekk fra andre kobberstikk av Rembrandt og fra maleriene hans. Det tåkeaktige, nyanserte mørket i rommet minner om mange av maleriene hans. Det skaper dybde i bildet, og puls til hendelsen. Etseteknikken, som var ny på Rembrandts tid, har et rikt register med muligheter for spontane streker av ulik karakter. Rembrandt tok dette potensialet i bruk til å dramatisere motivene slik at de ble naturlige og nære. Dermed ble også teknikken fornyet.

av Rognald Heiseldal Bergesen Publisert 2021