Om kunstverket
Et åtte meter høyt glasspanel forbindes med metallskruer til veggen nær trappen i den store salen til administrasjonsbygningen. Hallen dekker mer enn tre etasjer og er kronet av et glasstak. En vannmembran faller fra toppen av glassplaten til et basseng under trappene. Opprinnelig var det nedre nivået av hallen innredet som et marked. Fontenen skapte et større samhold sammen med grønne planter og en kantine. Det er fliser av rosa marmor fra Fauske i Nordland i Norge i kantene rundt bassenget, samt på trappene og gulvet i den store salen. Bunnen av bassenget og veggen bak glassplaten er malt i grønt. De store vinduene åpner seg for naturlig lys som reflekterer på glasspanelet på forskjellige måter når man går forbi.
Kunstverket er laget av flere slags materialer, glass, vann, maling, betong, marmor, og mobiliserer flere av våre sanser. Det gir en mulighet for meditasjon og ro til de som tar et lite stopp mens de går forbi, og til de som tidligere slappet av i kantina.
Det er noe ubegrenset med kunstverket. Hvor begynner det og hvor slutter det? Ender den ved bassenget, eller fortsetter den på den rosa marmoren i resten av rommet? Er det en skulptur, et maleri eller en del av arkitekturen? Er det kultur eller natur? Glasspanelets gjennomsiktighet og dens bølgede kanter oversetter det naturlige fallet av vannet til et menneskeskapt språk. Fontenen forener hallens tre historier og knytter hallen til landskapet og himmelen utenfor bygningen.
Zdenka Rusova (f. 1939) flyttet til Norge fra Tsjekkoslovakia i 1970. Hennes arbeider er hovedsakelig grafikk og tegninger. Det figurative språket er abstrakt, vanligvis med referanser til kroppsdeler, horisonter, landskap og drømmelignende rom. Ofte er bildene poetiske og melankolske eller på jakt etter en indre sannhet.
Rognald Heiseldal Bergesen (Ph.D.), lektor i kunsthistorie, UiT Norges arktiske universitet
