Faderen

Av Iver Jåks

Om kunstverket

Et mannsansikt med skjegg på haka, skimtes i lysende røde, gule og hvite pastellfarger. Det innrammes i en labyrint, formet som konsentriske røde og grønne rektangler, som etter to "runder" innover, endrer farge til hvit, blå og gul. Portrettets former defineres av farger som flyter over i hverandre, slik at man ikke er sikker på hva man ser. Labyrintens indre område kan for eksempel tolkes som en overkropp eller en kofte nedenfor ansiktet, like mye som en labyrint. Og skjegget er kanskje heller frostrøyk som kommer ut av munnen.

Akvarellen er påfallende lik Likkledet i Torino, som ifølge kristen folklore, er Kristi likklede, med avtrykk fra Kristus. Faderen inngår også i en serie med et annet akvarell, med samme tittel, og tilsvarende utvalg av farger. Denne akvarellen er plassert i korridoren i Hovedgården (UiT, Campus Tromsø) og har store likhetstrekk med et annet kristent motiv fra middelalderen, vera icon eller Veronicas svetteduk. Også dette bildet hadde en antatt mirakuløs tilblivelseshistorie. Både likkledet i Torini og vera icon ble i tidligere tider ansett som perfekte portrett, fordi de ble ansett som direkte avbildninger av sine prototyper, som var Kristus selv. I utgangspunktet fremstår Iver Jåks sine varianter av motivene som kommentarer til den felleseuropeiske kunsthistorien. Labyrinten i Faderen, kan imidlertid også trekke portrettet inn i en samisk sammenheng, selv om labyrinter fantes mange andre stedet i Europa også.

Iver Jåks (193 -2007) var en fremtredende samisk kunstner fra Karasjok. Han arbeidet med skulptur, akvarell, kull- og tusjtegning, grafikk og relieffer. Det meste av hans arbeider har tydelige referanser til førkristen samisk kultur og religion, og til tradisjonelt samisk kunsthåndverk (doudji). Han har vært en sentral aktør i samisk og norsk kunstverden fra 1950-tallet til begynnelsen av 2000-tallet. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole, Statens sløyd- og tegnelærskole og Kunstakademiet i København.

Av Rognald Heiseldal Bergesen Publisert i 2021