Tonesøyle

Av Harald Wårvik (1995)

Om kunstverket

Like utenfor inngangen til Musikkonservatoriet står en høy, slank, sirkulær form på nesten 7 meter. Den er plassert på en liten sokkel og er omgitt av trinn på alle sider. Skulpturen heter Tonesøyle og er hugget i en mørk og finkornet steinart kalt diabas, en type granitt. Steinens harde og jevne overflate brytes av riller langs hele skulpturen og små og store konkave former. Både verkets tittel og dets utforming kan vekke assosiasjoner til musikk. Det understrekes også av at skulpturen står utenfor et bygg som stadig fylles med toner av musikk. Det er nærliggende å tenke på musikkinstrument når man ser skulpturen. Kanskje skal den forestille en fløyte, eller en gjenglemt del av et gigantisk pipeorgel. Hullene i overflaten gir inntrykk av at det når som helst, bare vi tar oss tid til å lytte, vil strømme musikk ut av søylen, som om den er en enorm høyttaler. Skulpturens utforming, assosiasjonene til musikkinstrumenter og naturmaterialet den er laget av forankrer Tonesøyle til musikk- og kunsthistorien, samtidig som det tidløse i både uttrykket og materialet peker fremover og åpner seg for nye toner.

Ann Lisbeth Hemmingsen, kunsthistoriker, kunstformidler og kunstskribent
Publisert i 2021, fra "50 kunstverk" (2018)

Relaterte artikler