Samisk kunst

Om kunstverket

UiT Norges arktiske universitet har den største samlingen samisk kunst tilgjengeliggjort for et offentlig publikum.

Samisk samtidskunst, i moderne forstad, er et mangfoldig begrep, uten klare definisjoner. Ett fellestrekk er at samisk kunst er laget av kunstnere som identifiserer seg som samiske. Det samiske området strekker seg fra Kolahalvøya i øst gjennom Finland og Sverige til Innlandet i Norge. Begrepet samisk kunst beskriver likevel ikke forhold som form, materialer, motiv eller innhold. Noen samiske kunstnere setter søkelys på egen kultur, gjennom referanser til duodji eller politikk, andre er kun opptatt av estetiske utfordringer, helt frigjort fra samiske perspektiver.

Duodji er ofte oversatt som tradisjonelt samisk kunsthåndverk, som relaterer seg til arbeidsprosess og materialer, men inneholder også dypere praktiske, sosiale og spirituelle aspekter, som overskrider både det visuelle og det materielle. Tradisjonelt var estetikken som duodji reflekterer flettet inn i dagliglivet i alt fra redskap til gjøremål og åndelige aspekter. Først på 1970-tallet fikk samisk samtidskunst et eget samisk ord, dáidda, hovedsakelig inspirert av det finske ordet taide (kunst). Både duodji og dáidda påvirker hverandre gjensidig, slik vi ser i flere verk på UiT.

Her kan man oppleve samisk billedkunst av høy kvalitet kjøpt inn fra de til enhver tids mest interessante kunstnerne på feltet. Vi møter kunstverkene på universitetets vrimlearealer og møterom, og på steder som ikke er planlagt for visning av kunst. Det er ikke en selvfølge at det er slik, for selv om man i flere tiår har snakket om samisk kunst, har det vært vanskelig å få tilgang til større samlinger av samiske kunstverk. For eksempel begynte man allerede tidlig på 1970-tallet med en innsamling av kunst til et samisk kunstmuseum, som nå nærmer seg 1500 verk. Likevel er museet enda på planleggingsstadiet, og kunsten plassert i magasiner.

Takket være UiT er det likevel tilgang på en rik variasjon av uttrykk gjennom disse kunstverkene. Her kan man nyte alt fra John Savios vakre tresnitt fra den samiske billedkunstens spede begynnelse på 1920-tallet, til illustrasjoner, installasjoner og miniatyrer i rikt monn fra hele Iver Jåks` karriere. Det spesialtilpassede 24 meter lange broderiet Historja til Britta Marakatt Labba i Solhallen har allerede blitt ikonisk. Fotografiserier til Geir Tore Holm og Marja Helander gir et skråblikk på møte mellom samisk og vestlig kultur, og Synnøve Persens abstrakte malerier gir pauserommet et løft fra hverdagens stress og mas. Overalt dukker det opp kjente og ukjente kunstverk som er med på å forsterke folks tilknytning til de samiske områdene.

Av Irene Snarby

Publisert i 2021